Perlemorslamper og dilemma: male - ikke male?

I "This is me - here I am" innlegget sa jeg at jeg vokste tilbake for tiden. Til grovt treverk blandet med glitrende perlemor. Kontraster. Og da kom jeg på at jeg ikke har vist perlemorslampene mine i hallen. De er så fine, og gir veldig godt lys, noe stjernespotene ikke gjorde. Har tenkt å skifte dem ut i flere år, for de har aldri virket optimalt. De måtte enten tas ned og skifte spoter i dem, eller tas ned og byttes ut. Uansett måtte de tas ned... Og når noe tas ned, kan man jo like godt prøve noe nytt? Noe jeg er glad for at jeg gjorde. Nå kan vi SE hallen. Hmm - hybelkaniner og alt rotet under trappa kom tydelig fram...

 

Sofaen her skal forresten selges. Den har stått på Storebrors rom, men han trengte mer plass og har kjøpt seg en hjørnesofa. Så nå står den i gangen til "forsvinning". Noen andre som har det sånn? Sånn at man bare setter ting i gangen (eller oppvaskkummen) og så forsvinner det av seg selv? Det har iallefall mine samboere funnet ut at DE har. For står noe lenge nok, så BLIR det borte. Nisset vekk, rett og slett... (Red: sofaen er solgt!)

 Men tilbake til de fine lampene. Da det ble lys, fant jeg også ut, at veggfargen ikke akkurat hjelper på lyset i dette rommet. En kjølig grå hadde kanskje gjort seg? Er så i villrede, for veggfargen passer perfekt til flisene, som går igjen i bad og vaskerom der nede. Soverommet med sin "muskatnøtt" harmonerer også perfekt. Men jeg har jo grå nattbord og hodegavl, så kanskje det hadde blitt fint å mixe inn litt grått i gangen også?  

Speilet må også males. Det ble plutselig overdose med gull, og alt gull står nå og skjelver. "Får jeg bli eller må jeg ut, må jeg gjennom en opprivende, ekstrem make over?? " Og det er ingenting gullfarget som er trygt. Her vurderes det å male både det ene og det andre. For det er jo mye jeg fortsatt liker formen på. Og faktisk ble det ganske fint med gull mot grått i stua. Siden jeg så grått med gule (ikke gull men gul) detaljer hos Brooklyn Limeston for noen år siden, har jeg digget kombinasjonen. Og det ble jo litt sånn med gull også. Så hvis veggene her hadde blitt grå, hadde kanskje speilet vært trygt? (Det er ikke HELT trygt, gullspeilet i stua, selv om veggene ble grå altså...)

Hvem sier forresten at interiørblader ikke er TUNG litteratur?? Her kan dere med selvsyn se at alle hyllene i den høyre bokhyllen har kolapset av vekten. De fargerike Bo Bedre og Elle interiør er altså tyngre enn Interiørmagasinet, Maison og alle de "hvite" interiørbladene. (Men de buer stygt de også)

Trenger altså nye bokhyller, kanskje jeg skal få mann min til å sveise noen? Det blir vel solid nok...

Ps, Howard stolen er også til salgs.

Nå har vi gangen i det...

 ... måtte fornye litt i gangen også. Her hadde jeg en blå og beigestripete lift. Og fortsatt henger like i de to andre vinduene. Det passer best slik, det ene vinduet er høyt oppe i trappen, så det hadde virket litt malplassert med gardiner der. Men ble deilig med litt forandring på gangen, selv om dette altså har vært et av de rommene som opprinnelig var blå. 

Jeg hengte opp bildet jeg ga mann min til jul det første året vi var sammen. Så blått har fulgt meg ganske lenge. Det er 18 år siden vi kom sammen i sommer. Tiden flyr i godt lag, som man sier.

 Engelen min står framme året rundt, hun har jo ikke typisk julefarger.

Vinteren skal få bli litt til - jommen sa jeg smør...

Ikke før har fingrene danset over tastaturet og beordret vinterdvale litt til, så begynner det å krible i vårvibbene. Det begynte heelt uskyldig... Jeg skulle bare kjøpe en blå pute på Kremmerhuset. En jeg hadde sett på en blogg. Da jeg kom dit, viste det seg at den var mer mintgrønn enn blå, og da fikk jeg problemer. For den fargen passet jo slett ikke inn i vinterstua mi!! Ikke i sommer-, vår- eller høststua heller for den del... Jeg har jo ikke noe grønt! Jeg har ikke mye farger, og det som er, er blått. Men jeg kjøpte en pute likevel, bare for å prøve... Og skulle det være helt kræsj, ja så passet den jo perfekt til de nye håndklærne på badet. jeg kunne jo sette inn en hvitmalt stol med puta oppi. Og kanskje jeg må hente hjem bokskapet fra Brukt og Grønt? Jeg malte det jo i den perfekte i blå-grønn-turkis-hvite fargen for 5 år siden, da jeg startet bloggen. Som jeg skrev i Nib utfordringen, jeg holder på å vokse tilbake...

(Dessuten sier jo Fargerike at grønn er årets farge)

 Puta viste seg å passe perfekt! Den passer perfekt til Slettvollboka mi...

 

 Og til putene jeg kjøpte på Kid. Jeg kom nemlig på at jeg hadde sett disse blomsterputene i en reklame, og tenkte de hadde både "min" blåfarge og den nye mintgrønne. Og det stemte, jeg måtte teste i bilen, og ble så glad! Nå fikk jeg den nydelige runde puten til å stemme med resten av putene mine. Den slapp å bli "forvist" til badet... Ikke for det, nå tenker jeg at jeg kanskje må kjøpe flere, for det HADDE jammen vært fint med en stol på badet!? Så jeg måtte innom Kremmerhuset igjen for å kjøpe flere. Jeg har jo tre sofaer... Så jeg måtte ha minst tre slike. Jeg kjøpte fire til sammen. (En til badet?) Og jeg har bestilt flere av de blomstrete. Må jo ha litt av "limet" i andre enden av stua også... Blomsterputene binder jo alt sammen. Til og med den bittelille garnkula passer til de putene. Så nå tenkte jeg at jeg skulle ut i hagen og hente noen av de store fra forrige innlegg. Kanskje det ikke blir noen igjen å selge på butikken til slutt? Hehe, joda, blir nok det, vi har mange ennå.

Måtte innom til butikken for å finne en vinballong også. Visste vi hadde en med en lys klar grønnfarge som kunne passe inn i min nye stue.

Slik ble det i tv-kroken. Her skal også en blomsterpute i hver sofa. The glue, you know ;-)

I den andre enden av stua er det blitt riktig sommerslig. Kanskje litt tidlig for min del, og hvis det blir snø nå... Huff, det ødelegger jo alt! Kanskje jeg burde pakke sommerputene vekk til etter påske? Det er da jeg begynner å dekorere til sommer, normalt. Men 2012 er kanskje ikke normalt? Kanskje det er året der jeg slutter å følge mine egenpålagte regler og tradisjoner og gjør som jeg føler for akkurat her og nå? Time will show.

 Vinballong "lånt" fra Brukt og Grønt. Vi har flere altså. Både lysegrønne, mørkegrønne, brune og i klart glass. Noen med og noen uten kurv. Hvis du kjøper de med kurv, kan du f.eks gjøre kurven til taklampe med en ledning og en pæresokkel. Det blir stilig! Hmm, kanskje jeg skulle gjøre det i hallen?

 

Det er vår - eller?

Jeg la ut utebilder på Brukt og Grønt her om dagen, siden det er ting som kommer til å selges i butikken, som garnkuler og gamle trekasser. Men siden de er tatt hjemme, og kanskje ikke alle følger begge bloggene, legger jeg et par bilder her også. Prøver å ikke legge ut de samme begge steder.

I dag er det iskaldt ute, men da jeg tok disse bildene på fredag, var det nydelig vær. Disse bildene tok jeg etter at solen var gått ned, for noen ganger er sola bare i veien når man fotograferer. Det dannes veldig skarpe skygger. 

Men når sola går ned har man bare en kort stund før det blir for mørkt til å ta gode bilder. Jaja, dere får ta det som det er. Synes iallefall det ble koselig med pappas gamle sagbukk som konsollbord, og de gamle kulene med og uten garn som dekor.

Til og med mine gamle løver er med. De er gamle, husker jeg ga den til mannen min da vi hadde bomullsbryllup. Og nå har vi snart vært gift i 13 år.

 

Innlegget er linket til: Mrs Hardy: Grønn - en liten utfordring

This is me - here I am

"This is me - here I am - today! Tomorow might be different..."

Man forandrer seg. Vokser fra noe, gjennom noe og inn i noe nytt. Slik utvikler man seg. Jeg er ikke statisk. Hadde du spurt om et "this is me" bilde i fjor, hadde det hatt mye mer gull og glitter. "Jeg liker det glamorøse! jeg liker overdådige møbler og pynt," hadde jeg sagt. Og litt gull er her fortsatt...

Men jeg kjenner jeg holder på å vokse tilbake. Tilbake til før vi bygget huset og jeg likte litt røffe ting i tre, blandet med blankt glass og perlemor. Da jeg var på Filippinene i 2003 hadde jeg med meg perlemorsesker og -lamper og masker i mørkt treverk hjem igjen. Nå kjenner jeg at jeg er litt der igjen. Litt interiørmagasinet 2001, med Helene Hennie tilbake i førersetet. Moderne former blandet med antikviteter og samleobjekter.

Litt gammelt, noe nytt og litt blått. nesten som på bryllupdagen. Jeg mangler noe lånt, tror jeg, isåfall får det være at de tingene jeg viser i dag, kanskje kommer til å ende opp hos noen andre etterhvert. Kanskje jeg har lånt det fra din fremtidens stue?