Rundt omkring på de norske jorder, står gamle badekar i hopetall. Noen fra 70-og 80-tallet, som man røsket ut til fordel for dusj på 90-tallet. Innimellom står iblandt en skatt av et badekar i støpejern med "roll top", som engang har eid fire flotte løveføtter eller ørneklo på ball. Men hvor ble de av, bena? Jeg skjønner godt at eierne har skrudd dem av, for de er jo litt for fine til å sette ned i molda. Men hva gjorde de med dem? Håper på en dag å finne ørneklo- og løvefot-heaven. Jeg har vært på mang en låve, men aldri funnet løveføtter eller ørneklør. Bare skitne, rustne badekar. Som dette her.
Det er knøttlite og smalt, akkurat passe til å sitte og kose seg med et glass vin i. Ikke så langt at man må holde igjen med tærne for ikke å gli under vann. Man skal faktisk være ganske god (eller veldig liten) for å klare å komme under vann med både hode, knær og tær samtidig. Det positive er at man ikke trenger å bære så mange bøtter med varmt vann for å fylle det...
Foreløpig er det både rustent, skittent og benløst, men jeg har pusset opp et tidligere og vet det går an å få det flott igjen. Det gamle ble beige på utsiden, med ben i sølv, men hva med et lyseblått eller rosa badekar med hvite ben? Det hadde vært lekkert blant rosene i hagen. Tenk deg en fin sommerkveld, med et godt glass hvitvin og noen solmodne, norske jordbær. Kanskje mannen i ditt liv kunne sittet på kanten og gitt deg jordbærene? For han får garantert ikke plass oppi sammen med deg. Men hva gjør vel det? Du kan nyte vinen og jordbærene... og han kan nyte utsikten!
Laila
Laila
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar